Den første dokumenterte street art-kunstneren var Darryl McCray, bedre kjent som Cornbread, fra Philadelphia. På slutten av 1960-tallet begynte han å skrive sitt kallenavn overalt i byen – på vegger, togvogner og bygninger. Hans motivasjon var enkel: han ville imponere en jente. Det fungerte, og snart spredte praksisen seg.
I 1971 tok en tenåringsgutt ved navn Demetrius fra Washington Heights i New York kunsten videre. Han skrev "TAKI 183" (hans kallenavn og gatenummer) over hele Manhattan. New York Times skrev en artikkel om ham, og over natten ble tagging et fenomen blant ungdommer i New York. TAKI 183 regnes i dag som street art-bevegelsens egentlige grunnlegger.
Gjennom 1970-tallet utviklet street art seg fra enkle signaturer til mer komplekse verk. Kunstnere som Fab Five Freddy, Dondi White og Lady Pink skapte detaljerte bilder på T-banevogner. Dette var gullalderen for graffiti i New York, der togene fungerte som mobile gallerier som førte kunsten gjennom hele byen.
På 1980-tallet skjedde en transformasjon. Kunstnere som Jean-Michel Basquiat begynte karrieren sin med å spraye SAMO-tagg på vegger i SoHo, før han ble en av samtidens mest betydningsfulle kunstnere. Keith Haring tegnet sine ikoniske figurer i T-banestasjoner før han også ble en galleristjerne.
Denne perioden viste at street art kunne være mer enn vandalisme – det var kunstnerisk uttrykk med kulturell betydning. Kunstinstitusjoner begynte å legge merke til, og flere gatekunstnere fikk utstillinger i etablerte gallerier.
I dag er street art en global industri. Kunstnere som Banksy, Shepard Fairey og JR har millioner av følgere, og verkene deres selges for astronomiske summer. Det som begynte som opprør mot systemet, har blitt en integrert del av kunstmarkedet.
I Norge har vi også fått vår egen sterke streetart-tradisjon. Norske kunstnere har tatt inspirasjon fra de internasjonale pionerene og skapt verk som reflekterer norsk kultur og samfunn. Street art-festivaler arrangeres i flere norske byer, og kommuner bestiller nå muralmalerier for å forskjønne offentlige rom.
Overgangen fra illegal graffiti til bestillingsverk har vært kontroversiell i miljøet, men har også skapt nye muligheter for kunstnere til å leve av sitt virke.
Street art har fundamentalt endret hvordan vi ser på byrom. Grå betongvegger er blitt lerreter for kunstnerisk uttrykk, og mange byer bruker aktivt street art for å skape identitet og tiltrekke turister.
Den kommersielle verdien av street art har også endret kunstnernes vilkår. Det som en gang var en ren undergrunnsbevegelse, er nå en legitim karrierevei. Kunstnere kan i dag tjene til livets opphold gjennom gallerisalg, bestillingsoppdrag og merchandise.
Samtidig lever opprørsånden fra de tidlige dagene videre. Nye generasjoner kunstnere bruker street art som platform for å utfordre etablerte normer og løfte frem viktige samfunnsspørsmål.
Graffiti er en del av street art, men street art er et bredere begrep som også inkluderer stenciler, plakater, installasjoner og muralmalerier. Graffiti fokuserer ofte på bokstaver og tagg, mens street art kan være hvilken som helst visuell kunst i offentlig rom.
Banksy fra Storbritannia er trolig verdens mest kjente street art-kunstner i dag. Hans anonymitet og politisk ladede verk har gjort ham til et globalt fenomen. Verkene hans selges for millioner på auksjoner.
Det kommer an på. Uautorisert maling på andres eiendom er ulovlig og regnes som skadeverk. Men mange kommuner og eiendomseiere bestiller street art-verk, og det finnes lovlige vegger der kunstnere kan uttrykke seg fritt.
Hip-hop og street art vokste frem parallelt i New York på 1970-tallet og var tett sammenvevd. Begge var uttrykk for urbant ungdomsopprør. Mange tidlige graffiti-kunstnere var også breakdansere eller DJ-er, og den visuelle estetikken i graffiti ble en sentral del av hip-hop-identiteten.
Absolutt. Flere av de tidlige street art-pionerene har fått retrospektive utstillinger på prestisjetunge museer. Kunstverket flytter inn i nye kontekster, fra gaten til galleriet, og blir del av kunsthistorien på lik linje med tradisjonell kunst.
Siden street art ofte er midlertidig, er bevaring en utfordring. Noen verk fotograferes grundig for dokumentasjon, andre fjernes fysisk fra veggen og plasseres på museum. Enkelte kommuner har også begynt å beskytte viktige verk juridisk.
Prisene varierer enormt. Et lite trykk fra en etablert kunstner kan koste noen tusen kroner, mens originale verk fra kjente navn som Banksy eller Basquiat kan gå for flere millioner. Norske street art-trykk er tilgjengelige i et mer overkommelig prissjikt.
Med over 30 års erfaring har Rino Larsen skapt et bredt spekter av bilder, tegninger og kunstverk. I tillegg til sin kunstneriske praksis, har han også hatt roller som illustratør, designer og foreleser innen grafisk design. Han har opparbeidet seg et stort publikum og hans verk er å finne på over 40 gallerier rundt om i Norge og i Valencia.
