
Street art er kort forklart kunst som finnes “på gaten”. Det er kunst som ikke er betalt av noen – tilgjengelig for alle som har øynene med seg på sin ferd gjennom byen. Street art er kunstverk i det offentlige rom, i motsetning til kunst i gallerier eller hos private samlere, som har et mer eller mindre avgrenset publikum. Street art, eller gatekunst på norsk, er gratis, det er for folket, det er offentlig kunst.
Street art omfatter en rekke uttrykksformer, men typisk gatekunst viser seg oftest som store eller små veggmalerier, vanligvis laget ved hjelp av sjablonger som skjæres ut av gatekunstneren før selve kunstverket males eller sprayes på vegger, dører, porter, fortau og andre overflater i det offentlige rom.
Selve maleprosessen foregår ofte hurtig, ettersom street art-kunstneren arbeider på offentlig eller privat eiendom, og ofte balanserer på en stram line – en grense – mellom det folk flest anser som hærverk og kunst.

Street art er ikke begrenset kun til maling. Det finnes kunstnere som skraper/risser kunstverk inn i veggen, slik for eksempel den portugisiske billedkunstneren og street art-artisten Alexandre Farto, aka Vhils, har gjort med sitt kunstverk “Factory worker” som er risset inn i veggen på en bygning i Tsuen Wan, Hong Kong.
Vhils bruker alt fra skalpeller og meisler til trykkluftsbor. Samme street art-kunstner har i “The End of the Industrial Era”, et verk fra 2021, praktisk talt tatt i bruk sterkere skyts: Her bruker han eksplosiver til å sprenge inn portrettet av en person inn i veggen.

Det som gjør street art som fenomen så spennende, er at man i mange tilfeller ikke vet hvem kunstneren er. Kunstverkene dukker plutselig opp på ulike steder rundt omkring i byen. Signatur og stil bekrefter kunstverkets opphavsperson, men vedkommende holder lav profil i offentligheten.
Lik Fantomet går street art-kunstneren rundt i gatene som en “vanlig person”, men når kysten er klar og ingen ser, lister kunstneren seg frem fra skyggene og setter sin signatur på gatebildet, lynkjapt. Så smyger vedkommende seg umerkelig tilbake i skjul igjen som en kamelon og gjemmer seg i hverdagen til neste gang hen skal ut på tokt.
Svarene på spørsmålet er selvfølgelig like mangfoldig som det finnes utøvende gatekunstnere. Det street art-artisten har på hjertet kan være en ytring av personlig art eller en kommentar til samfunnet vi lever i, til politikere, til dem som sitter med makta. Ytringsfrihet er et viktig stikkord, og en protest mot kapitalisme og kommersialisme ligger ofte og murrer rett under overflaten. Mye street art har en komisk eller sarkastisk/parodisk undertone, og har som mål å gjøre bivåneren nysgjerrig, interessert, undrende.
Stensilgraffitien kan sies å ha opphav i Sør Amerika og Sør-Europa. Stensilteknikken utviklet seg til en kunstform etter andre verdenskrig, der italienske fasister brukte stensiler til å male propagandabilder av Il Duce. Meksikanere og baskere brukte stensiler til protestbilder på 1970-tallet. På begynnelsen av 1980-tallet vokste det frem en protestkunstbølge i Paris.
Blek le Rat brukte stensiler og sjablonger, inspirert av pochoir-metoden han i studietiden under Paris-opprøret i 1968 – der politiske plakater ble hengt opp rundt omkring i Paris. I England ble stensilmetoden brukt i antirasistiske kampanjer i venstreradikale miljøer på 1970-tallet.
I løpet av de siste 10-15 årene kan man observere et skifte i måten folk ser på kunst i gatebildet på. Vi har beveget oss fra nulltoleranse til høy status og akseptert kunstform. Street art befinner seg gjerne på et spekter hos folk, der man likestiller tagging med vandalisme, og bestilte gatekunstverk som noe attraktivt som er med på å gi byen og nærmiljøet sjel.
Irriterte gårdeiere som må vaske ned fasader og vinduer etter at pøbler har sprayet ned forretningen, eller dem som har ansvaret for å fjerne tagging fra t-banevogner er nok ikke like enig i at all visuell ytring er street art som bør forbli på overflaten den er påført.
Eller er det egentlig det? Er det moderne kunst? Abstrakt kunst? Street art eller ei – det kommer igjen an på hvem du spør. Grafitti er spraymaling av figurer, initialer, merker, bilder og også ytringer som er risset inn i vegger, fortauer og andre overflater i offentligheten. Grafitti kommer fra det italienske “graffito”, som betyr innskåret “inskripsjon eller design” og er en versjon av “graffiare”, som betyr å klore.
Graffiti blir oftest til på ulovlig vis, og selv om langt fra all grafitti har som mål om å ødelegge og gjøre opprør mot autoriteter, er det ofte det negative bildet knyttet til kriminalitet og hærverk som får størst oppmerksomhet. Grafitti har ved mange anledninger blitt brukt som budbringer for politiske budskap og for å kommentere sosiale forhold og ulikhet i samfunnet.
De viktigste forskjellene ligger i teknikk og hensikt. Street art er ofte bildebasert, mens grafitti oftest er basert på bokstaver. Grafitti kan være vanskelig å forstå for utenforstående, mens street art i form av et stort veggmaleri er noe som de fleste kan forholde seg til og sette pris på.
Utøvere av street art vil ofte bruke timesvis på å planlegge, tegne og skjære ut stensiler og sjablonger før selve utførelsen i byrommet. Sjablongene gjør det også mulig å lage store opplag av kunsten, i motsetning til grafittiverk som males ett og ett.
Street art er offentlig kunst, eid av alle og ingen. Men hvor går grensene – er gatekunst åndsverk? Hærverk? Hvem skal ha rett til å utrykke seg i byrommet? Hvem eier rettigheter til fotografier tatt av street art? Kan fotografier av street art brukes i kommersiell sammenheng for tredjeparts vinning? Og hva skjer når man fjerner gatekunsten fra bybildet og “fanger” den i et museum? Er det fortsatt street art?
Kan hvem som helst ta et bilde av noens street art, lage/minte en NFT, og auksjonere denne bort for millioner av kroner på Open Sea, f.eks? Hva om personen som kjøper NFT-en bestemmer seg for å skrive den ut. Har det som opprinnelig var street art nå blitt til grafikk på noens stuevegg, uten at den opprinnelige street art-kunstneren er tilgodesett med et øre.
Strøk, Dolk, DOT DOT DOT, Pøbel er kjente street art-kunstnere i Norge. Pøbel fra Stavanger er mest kjent for store sjablongmalerier på bygninger i Lofoten. Sammen med street art-kunstneren Dolk hadde han også et prosjekt der de malte på jernbanestasjonen i Oslo og Trondheim, og på forlatte hus i Lofoten.
Dolk er fra Bergen, hvor kunsten hans fremdeles preger gatebildet. Street art-kunstneren Strøk tar ofte bilder som han senere bearbeider på datamaskin, printer ut, skjærer ut i papp og så sprayer på i opptil 20 lag. Sjablongmetoden som ofte brukes i street art har mange fellestrekk med grafikktrykkmetoder som benyttes i for eksempel silketrykk.
Er du interessert i fenomenet street art og enten bor eller skal på besøk i Oslo, bør du prøve SplitCity Mazasines interaktive gatekunst-kart i prosjektet “Visit Street Art”, som ble gjennomført med støtte fra bl.a. Kulturrådet og Visit Oslo. Visit Street Art har kartlagt veggmalerier og street art i Oslo.
Målet er å gjøre all street art i Oslo mer tilgjengelig for publikum og å øke verdiskapningen for Oslos urbane kunstnere, ved hjelp av QR-koder som plasseres på veggmalerier og annen street art.
Street Art Oslo har guidede turer man kan være med på for å se de aller beste eksemplene på street art – gjemte figurer og store veggmalerier, og høre om gatekunstnerne og historiene bak. Denne gruppen ønsker å bygge en bro mellom samfunnet generelt og street art og grafitti-subkulturer.
Det er en verden av street art der ute! For den som virkelig er interessert i street art er ethvert besøk i en annen by/tettsted en liten reise i et utendørs galleri, uten inngangspenger! Mange steder arrangeres guidede turer hvor man kan oppleve en del av kunstverkene som finnes i byrommet. Det finnes interaktive kart over street art fra hele verden, som for eksempel på appen til The Street Art Cities Community.
De aller fleste som driver med street art er menn, men det er heldigvis også noen kvinner etter hvert som har gjort seg bemerket. Den ene av dem er Bambi. Hun blir ofte kalt “den feminine Banksy”, og arbeider hovedsakelig i London.
Bambi tar for seg kvinnelige identitet og forhold til patriarkalsk kultur, samt politisk og sosial urettferdighet. Motivene i hennes street art er ofte kjendiser og ikoner i samtiden, som Nelson Mandela, Amy Whinehouse, Rhianna og den britiske dronningen, samt folkelige motiver som f.eks. en kvinne som lufter hund.
Flere av verkene hennes er beskyttet med pleksiglass, og mange rike samlere kjøper hennes street art. Likevel har hun sagt at det er det folk i gata hun lager kunsten sin for. Street art tilhører folket og gaten. Bambi kutter sine sjablonger for hånd, og ikke med laser, som en del andre street art-kunstnere gjør.
Street Art er mer enn maling på vegger. Street Art er et visuelt språk, en protest, en kommentar og en invitasjon til refleksjon. Fra ulovlige nattlige aksjoner til vernede kunstverk har Street Art utviklet seg til en sentral del av samtidskunsten. Street Art tilhører byen, menneskene og tiden den er skapt i.

Rino Larsen - artikkelforfatteren - har i løpet av en imponerende karriere på over 30 år skapt et bredt spekter av bilder, tegninger og kunstverk. Hans verk er utstilt på over 40 anerkjente gallerier rundt om i Norge. I tillegg til å være en anerkjent billedkunstner, har Larsen også vært aktiv som illustratør, designer og foreleser innen grafisk design.